Den humpete veien fra tiltak til fast jobb

Drammens Tidende, 19. juli 2016. Tekst: Gro Ellingsgard. Foto: Tore Sandberg

Are Johansen fra Hokksund er blitt 28 år. Fredag 1. juli hadde han sin første dag i fast jobb hos Erik Chapman og Maxbo Proff Teknikk på Vøyenenga i Bærum.

Veien dit var full av utfordringer; nedturer, avslag, lange og innholdsløse dager med merkelappen arbeidsledig, mye håp, mye nei.

– En arbeidsgiver kan jo ikke vite om han får katta i sekken eller en gullpose – hvis han ikke vet noe om deg. Når du jobbet fem uker i 2015 og ingen ting i 2014. De blir jo mer og mer skeptiske, så klart …

Are gliser. Han kan det nå. Da han fikk denne sjansen ble det viktig å vise seg fram og bevise.  Nå legger han opp til å bli her til han runder 70 og blir pensjonist!


EN DØRÅPNER: – Alle kan bidra. Men livet går ikke alltid på skinner, sier Erik Chapman hos Maxbo Teknikk. Han ser på tiltaksordninger og praksisplasser som en vinn-vinn-situasjon. – Noen får arbeidstrening og friske referanser. Og vi får to ekstra hender, sier Chapman. (Foto: Tore Sandberg)

En gyllen mulighet

– Første dag i fast jobb, Are, hvordan er det?

– Det er akkurat helt likt som i går!

Are har øvd seg på denne jobben i et halvt år. Han har levert i tiltaksjobben på lageret hos Maxbo, en mulighet han fikk via Eiker Vekst. Are har jobbet på og gjort det han skulle.

Belønningen fikk han tidligere i sommer, da sjefen ymtet om muligheter for en fast hundreprosent. Om han var interessert?
– Det er jo det jeg har ønsket hele tiden. For det er ikke noe særlig å gå hjemme og tråkke, sier han.
Nå pendler Are Johansen fra Hokksund, setter seg grytidlig bak rattet hver morgen, og kjenner på det fine i å føle seg som del av fellesskapet på jobben.
– Are vant sommerfesten, flirer Thomas Høisæter, som er logistikk- og driftssjef.
Sånn er den smårøffe tonen hos lagergutta, og Are stortrives midt i det.

Det verste ved å ikke jobbe

Følelsen av ikke å bidra til samfunnet.
Møtet med andres holdninger.
Det er lett å bli nedfor og lei seg når du ikke får tilbakemeldinger, men bare avslag.
Det er deg de avviser.

– Klart jeg var skeptisk

Møbelsnekkeren gikk lei og begynte på Posten. Han trivdes veldig godt. En stund. Så hadde han det ikke så bra lenger, av forskjellige grunner. Han sa opp og søkte lykken der ute i arbeidsmarkedet.
Det var da problemene startet.
Are søkte alt han trodde han kunne ha sjans på, men nei. Han gikk på NAV-kurs. Han lærte å skrive søknader og en skikkelig CV, og han meldte seg til tjeneste for alle bemanningsbyråene.
– Det er krevende ikke å jobbe. Når du ikke lykkes, blir du nedfor og lei deg, innrømmer han.
– Jeg følte at jeg ikke bidro til samfunnet. Det er en dårlig følelse.

I fjor foreslo Nav et opplegg gjennom vekstbedriften Eiker Vekst, en litt annerledes bedrift for mennesker som av ulike årsaker ikke så lett får innpass på det vanlige arbeidsmarkedet. En såkalt vekstbedrift, der grobunn er stikkordet, og vilje er våpenet.
Are var skeptisk. Han var faktisk litt fordomsfull, innrømmer han.
– Men jeg tenkte at jeg måtte prøve. For ellers kommer man jo ingen vei.

Hard konkurranse der ute

Arbeidsmarkedet har hardnet. Ledighetstallene er høyere enn før, og konkurransen om jobbene er blitt tøffere. Gjennom Eiker Vekst får folk hjelp til å finne ut av veien videre.
Eiker Vekst, med produksjonslokaler i Mjøndalen, har per i dag rundt 60 personer i varig tilrettelagt arbeid. De bidrar hver dag til produksjon og tjenesteyting ved flere ulike produksjonsavdelinger.
Eiker Vekst er også godkjent som lærebedrift i flere fag og samarbeider tett med opplæringskontoret i Buskerud. I tillegg arbeider rundt 130 personer i ulike arbeidsrettede tiltak. Av ulike grunner har de falt utenfor eller er på vei til å falle ut av arbeidslivet. Mange av dem har høy kompetanse, erfaring og et langt arbeidsliv bak seg.
Are fikk hjelp til å kartlegge kunnskapene og kompetansen sin – og til å matche jobbdrømmene med mulighetene. I januar i år troppet han opp hos Erik Chapman for første gang.
– Eiker Vekst ble min gylne mulighet, sier Are Johansen.

– Se mulighetene

Erik Chapman er sjef for 55 hoder og dobbelt så mange hender hos nisjebedriften Maxbo Proff Teknikk. Som sjef er han bevisst på å bruke tilbudet fra attføringsbedriftene og mener praksisplasser gir vinn-vinn-situasjoner.
– De som trenger det, får arbeidstrening og friske referanser, og vi får hjelp, sier Erik Chapman.
– 20 prosent arbeidskapasitet er 20 prosent mer enn null! Altfor mange setter folk i bås og ser begrensningene i stedet for mulighetene. Alle kan bidra!
Men Chapman vedgår at det også kan være krevende å ha folk på tiltak under bedriftens vinger. Han understreker at bedriften selv må bidra, trå til og legge forholdene til rette.
– Det er viktig at alle, også resten av staben, har en felles forståelse for hva dette er, og være forberedt på at det er en utviklingsprosess. Hos oss var det litt usikkerhet i starten, naturlig nok, men se nå, smiler sjefen.
For der rusler Are til pause med resten av gutta. Med følgende råd til andre som strir i arbeidslivet:

Det er bare å søke og søke. Be om et møte med bemanningsbyråene og oppdater profilen din når det er noe nytt.
Glem fordommene. Ikke gi deg! Mas! For ellers blir du glemt og havner nederst i bunken.